Oslo kommune

Utviklings- og kompetanseetaten

Innledning

Oslo – Norges største by og hovedstad

Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten Norge. Byens historie går imidlertid mye lengre tilbake, det er gjort funn som tyder på at det har vært bosetting innerst i Oslofjorden siden eldre steinalder. Fra 1.januar 1925 ble byens navn endret fra Christiania/Kristiania til Oslo, og fra 1. januar 1948 ble kommunene Oslo og Aker slått sammen til en kommune, Oslo. Ved inngangen til det 20. århundre hadde byen 250 000 innbyggere, i år 2000 hadde dette økt til 507 000. Befolkningsveksten har vært stor de senere årene, og per 1.januar 2013 bodde det 623 966 personer i Oslo.

Figur 1 Folkemengden i Kristiania/Oslo og Aker etter grensene i det enkelte år. 1900–2013

Oslo ligger innerst i Oslofjorden, og er omkranset av Akershus fylke. Byen har et samlet areal på 454 kvadratkilometer. Om lag en tredel av dens areal ligger i den såkalte byggesonen, mens de resterende to tredjedelene omfattes av Oslomarka. Hele 287 kvadratkilometer er definert som skogområder, mens i underkant av 9 kvadratkilometer er dyrket mark. I tillegg kommer Oslos fjordareal på i underkant av 27 kvadratkilometer, hvor det ligger i alt 40 øyer, hvorav den største er Malmøya med sine 0,56 kvadratkilometer. Oslos høyeste punkt er åsen Kjerkeberget, som ruver 631 meter over havet og ligger i Marka nær grensen til Lunner kommune.

Dersom vi holder Marka utenfor har Oslo en befolkningstetthet på 4 458 personer per kvadratkilometer og er dermed den kommunen i Norge med klart høyest befolkningstetthet. Til sammenligning har Stavanger, Trondheim og Bergen mellom 2000 og 3000 innbyggere per kvadratkilometer. Det er imidlertid stor variasjon innad i Oslo på hvor tett man bor. Bydel Sagene har størst befolkningstetthet, med nesten 12 000 innbyggere per kvadratkilometer. Lavest tetthet har Bydel Søndre Nordstrand hvor det bor i underkant av 2 000 mennesker per kvadratkilometer.

Oslo og andre nordiske hovedsteder

Stockholm er den største byen og hovedstaden i Norden. Nylig passerte Oslo Helsinkis folkemengde, og er dermed den nest største hovedstaden i Norden. København by er mindre enn Oslo og Helsinki, men dersom vi inkluderer Frederiksberg, som er en egen kommune omkranset av København, utgjør imidlertid befolkningen i disse to danske kommunene til sammen omtrent 660 000 innbyggere.

Figur 2 Folkemengde i Nordens hovedsteder 1990–2013

I de Nordiske hovedstedene er det i København man bor tettest. Der bor det over 6000 mennesker per kvadratkilometer. I Oslo (uten marka) er tettheten litt lavere enn i Stockholm, men begge er mellom 4 og 5 tusen mennesker per kvadratkilometer.

Oslos befolkning er sammensatt, og personer med bakgrunn fra alle verdenshjørner er representert. Per 1. januar 2013 hadde 30 prosent av Oslos befolkning innvandrerbakgrunn, det vil si at de enten selv har innvandret til landet eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. Av disse er svensker den nest største gruppen, etter pakistanere. Per 1. januar 2013 bodde det nesten 14 000 svensker i Oslo. Til sammenlikning besto vel 33 prosent av Stockholms befolkning av personer med innvandrerbakgrunn, mens det tilsvarende tallet for København var 22 prosent.

Figur 3 Oslos befolkning etter landbakgrunn

Oslo har en ung befolkning, 9 prosent av byens befolkning er i alderen 0–6 år, mens kun 12 prosent av innbyggerne er 67 år eller eldre. En lignende ung befolkningsprofil har også de øvrige nordiske hovedstedene.

Figur 4 Befolkningens aldersfordeling i Nordens hovedsteder per 1.1.2013. Prosent

Administrative inndelinger

For å lage statistikk om Oslo, behøver vi å dele opp byen i mindre geografiske områder. Vi presenterer her de ulike inndelingene med kart og en kort beskrivelse.

Per i dag benyttes to ulike administrative inndelinger, bydeler og soneinndeling. De har litt ulik utforming og formål, som presenteres i dette kapittelet. Men selv om de er ulike, så bygger de på samme grunninndeling; grunnkrets. Oslo kommune er delt inn i til sammen 558 grunnkretser, og dette er grunnlaget for å lage både soneinndelingen og bydelsinndelingen.

Hvilken geografisk inndeling som benyttes i årboka vil spesifiseres i hver enkelt tabell.

Bydeler

Oslo er delt inn i 15 administrative bydeler. Hver av bydelene er en administrativ enhet i Oslo kommune, og med egne folkevalgte organ (Bydelsutvalgene). Bydelsinndelingen ble opprettet i 2004.

I tillegg til de 15 bydelene kommer de “de geografiske bydelene” Sentrum og Marka. Bydelene Vestre Aker, Nordre Aker og Grorud har ansvaret for å tilby tjenester til beboere i Nordmarka/Lillomarka, mens bydelene Alna, Østensjø og Søndre Nordstrand har ansvaret for Østmarka. Innbyggere i Sentrum får tjenestetilbud fra Bydel St. Hanshaugen.

I noen tilfeller har man behov for en enklere inndeling, og da benyttes gjerne en femdeling med indre og ytre by, basert på bydelsinndelingen. Indre by øst omfatter bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. St. Hanshaugen og Frogner danner indre by vest, mens bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker danner ytre by vest. Bjerke, Grorud, Stovner og Alna utgjør ytre by øst, mens ytre by sør omfattes av bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand.

Figur 5 Bydelsinndelingen fra 1. januar 2004

Soneinndeling

Soneinndeling er en alternativ inndeling av byen. Standard soneinndeling består av fire nivåer; område, sone, grunnkrets og kvartal. Oslo er inndelt i 10 områder, 60 soner, 558 grunnkretser og litt over 3000 kvartaler. Standard soneinndeling benyttes først og fremst i statistikk over befolkningsutvikling, siden nivået «område» gjør det mulig å sammenligne befolkning over tid.

Figur 6 Områdeinndelingen

I

Sentrum (sone 01–04)

VI

Nordstrand (sone 30–33)

II

Indre vest (sone 05–11)

VII

Østensjøbyen (sone 34-36 + 58)

III

Indre nord-vest (sone 12–25)

VIII

Groruddalen (sone 37–43 + 59)

IV

Indre nord (sone 16–20)

IX

Nydalen (sone 44–45)

V

Indre øst (sone 21–29 + 57)

X

Vestre Aker og Ullern (sone 46–56 + 60)

Menighetsinndelingen

Menighetsinndelingen er en dynamisk inndeling. Antallet menigheter og grensene mellom menighetene kan i prinsippet endres ved vedtak i de kirkelige organer når disse måtte ha behov for det. Sist endring i menighetsinndelingen ble gjort i 2012, og det er nå 49 menigheter i Oslo.

Figur 7 Menighetsinndeling

1 Oslo Domkirke

14 Sofienberg

27 Voksen

40 Holmlia

2 Trefoldighet

15 Paulus

28 Ris

41 Hauketo-Prinsdal

3 Frogner

16 Sagene

29 Nordberg

42 Bøler

4 Uranienborg

17 Iladalen

30 Maridalen

43 Manglerud

5 Fagerborg

18 Grefsen

31 Majorstuen

44 Oppsal

6 Gamle Aker

19 Tonsen

32 Østre Aker og Haugerud

45 Bekkelaget

7 Lovisenberg

20 Vestre Aker

33 Grorud

46 Ormøya

8 Markus

21 Bakkehaugen

34 Høybråten, Stovner og Fossum

47 Lambertseter

9 Kampen

22 Ullern

35 Ellingsrud og Furuset

48 Mortensrud

10 Vålerengen

23 Skøyen

36 Sinsen

49 Klemetsrud

11 Gamlebyen og Grønland

24 Bygdøy

37 Hasle

12 Torshov

25 Lilleborg

38 Nordstrand

13 Røa

26 Sørkedalen

39 Ljan

Skoleinntaksområder

Skoleinntaksområder er i motsetning til standard soneinndeling, en dynamisk inndeling. Etter hvert som det skjer endringer i antall skoler og elever, kan grensene for skoleinntaksområdene endres.