Oslo kommune

Utviklings- og kompetanseetaten

Kapittel 10 Miljø

Kapitlet tar for seg følgende forhold:

  • Luftforurensning

  • Støy

  • Grøntareal

  • Avfall

  • Energiforbruk

Nøkkeltall for miljø i Oslo

Årlig elektrisitetsforbruk per innbygger (kWh)

14 899

Årlig husholdningsavfall per innbygger (kg)

367

Daglig forbruk av vann per innbygger (liter)

363

Andel av befolkning som er utsatt for støy om natten (prosent)

72

Maksimumstemperatur i 2012 (Celsius)

298

Forbruk av vann og elektrisitet

Forbruket av elektrisitet og vann har gått jevnt ned siden midten av 1990-tallet.

Det ble produsert mindre vann i 2012 enn på 1990-tallet. Det har altså vært en nedgang i det samlede forbruket til tross for befolkningsvekst. Noe av nedgangen skyldes oppgradering av ledningsnettet, som førte til mindre lekkasjer fra forsyningsnettet. I 1980 ble det produsert vann tilsvarende 655 liter per Osloborger per dag. I 2012 var det tilsvarende tallet 363 liter. Disse tallene er basert på produsert vann, og inneholder ikke bare privatpersoners forbruk, men også vann til næringsforbruk og lekkasjer. Beregninger av personforbruk viser at i 1987 brukte en privatperson i gjennomsnitt 200 liter per døgn per person, mens det i 2012 var 160 liter. Altså bruker også privatpersoner mindre vann enn tidligere.

Figur 10.1 Vann- og energiforbruk

Leveringen av elektrisitet til Oslo har vokst noe siden 1990-tallet, mens forbruket per person har gått ned. Mens hver innbygger i perioden fra 1993 til 2002 i gjennomsnitt brukte 17 888 kWh, var tilsvarende tall fra 2003 til 2012 15 718 kWh. Noe av nedgangen skyldes at vi bor og jobber i mer energieffektive bygg og at vi bor trangere. I tillegg har Oslo anlagt fjernvarme, som blant annet erstatter elektrisk oppvarming.

Luftforurensning

Deler av Oslo er tidvis utsatt for lokal luftforurensning, hovedsakelig i vinterhalvåret. De viktigste kildene er trafikk (eksos og veistøv) og vedfyring.

Konsentrasjonen av svevestøv måles i konsentrasjonen av mikrogram per kubikkmeter. Det er satt opp målestasjoner rundt om i Oslo som måler luftkvaliteten. Målinger av de største partiklene (PM10), viser at det siden midten av 2000 har vært en bedring av luftkvaliteten.

Figur 10.2 Antall dager i året hvor konsentrasjonen av svevstøv er over anbefalt grenseverdi

Som svevestøv, måles nitrogendioksid (NO2) med mikrogram per kubikkmeter ved utplasserte målestasjoner i Oslo. Konsentrasjonen av nitrogendioksid har ikke bedret seg i Oslo. Hovedårsaken til dette er flere dieselbiler på veiene.

Støy

I Oslo er trafikk den største støykilden. Statistikk over støyutsatte personer beregnes på grunnlag av støynivået utendørs ved egen bolig. Støy måles i desibel (dB) og befolkningen regnes som støyutsatt når støynivået utendørs ved bolig overstiger 55 dB i gjennomsnitt i døgnet. Som vi ser av figuren er andelen av befolkningen som er utsatt for støy økende, både gjennom døgnet og om natten. Det er beboere i indre by som er mest utsatt for støy.

Figur 10.3 Andel av befolkning som er utsatt for støy fra vei og bane høyere enn 55 dB i gjennomsnitt i døgnet og 45 dB i gjennomsnitt om natten